Gråtrost er den gråhodede trosten som beveger seg i store flokker på åpne åkrer og i hager. Om vinteren invaderer flokkene svenske hageområder og plyndrer rognetrær og nedfallsfrukt. Fuglen måler 22–27 cm, har et vingespenn på 39–42 cm og veier 80–130 gram. Den kjennes igjen på den blågrå issen og nakken, den varmt kastanjebrune ryggen og den grå overgumpen. Strupen er gulhvit med kraftig svart strekning, og det rikt flekkete brystet går over i gule og sorte toner mot flankene. I flukt lyser den hvite undersiden av vingen tydelig, og fuglen har en karakteristisk, litt hakkete flygestil. Det vanligste lätet er et hardt, skurrende «tjakk-tjakk-tjakk» som stadig høres fra flygende og rastende flokker, mens sangen er mindre fremtredende – en sladrete, knitrende og kvitrende remse uten trostenes ellers klangfulle fløytetoner. Til forskjell fra de fleste trostearter er gråtrosten sosial og hekker i løse kolonier med kollektivt forsvar, der hele kolonien angriper rovfugler samlet ved å «bombardere» dem med ekskrementer. Reiret er en solid gresskål med et lag leire, plassert i en trekløft 3–10 meter opp, og hunnen legger 4–6 egg som ruges i 11–14 dager, gjerne med 1–2 kull per sommer. Om sommeren lever gråtrosten av meitemark, insekter og larver på åpen mark og fuktige enger, mens bær og frukt – særlig rognebær og oksel, men også epler og annen nedfallsfrukt – dominerer om høsten og vinteren. Arten hekker i hele Sverige, tettest i fjellnær bjørkeskog, med en bestand på 500 000–600 000 par som er i nedgang; mange trekker til Mellom-Europa, mens noen overvintrer i Sør-Sverige.