Jernspurv er en diskret, gråbrun fugl som mest sniker seg omkring i tett buskas og sjelden viser seg åpent. Hodet og brystet er blygrått («jerngrått» - derav navnet), med fine mørke striper, mens ryggen er brunstreket med lysere vingebånd og buken er skittenhvit med utflytende flankestriper. Det viktigste kjennetegnet er den tynne, spisse insektnebben, som skiller arten tydelig fra gråspurven med dens kraftige frønebb. Kjønnene ligner hverandre, men hunnen er noe brunere i hodet. Til tross for navnet er jernspurven ikke i slekt med ekte spurver, men tilhører en helt egen fuglefamilie. Jernspurvens sang er en rask, sølvklingende og høyfrekvent strofe på 2-3 sekunder, som gjerne synges fra en synlig sittepinne øverst i en gran - uvanlig for en fugl som ellers lever skjult i kratt. Lokkelåten er et skarpt «tsii». Reiret bygges lavt i tett granris eller einerbusk, og hunnen legger 4-5 turkise egg. Arten har et uvanlig sammensatt parringssystem der en hunn ofte parer seg med flere hanner samtidig. Sommerstid lever jernspurven av insekter, edderkopper og meitemark, mens den om vinteren går over til frø og bær og gjerne plukker smuler under fôringsplasser i stedet for oppå dem. Den finnes i det meste av Sverige, i granskog, hager og kystkratt, og er en kortdistansetrekker - de fleste trekker til Vest-Europa om høsten, mens noen overvintrer i Sør-Sverige.