Linerle er svart, hvit og grå med en stadig vippende, lang hale. Hannen i hekkedrakt (mars–juli) har svart isse og nakke, hvitt ansikt og kinn, en matt svart brystflekk, grå rygg og vinger med hvite vingefelt, og en hvit buk; halen er lang, svart med hvite ytterfjær og vippes hele tiden. Hunnen ligner hannen, men har grå isse (ikke svart) og en gråsvart (ikke klart svart) brystflekk som ofte er mer ufullstendig. I vinterdrakt har begge kjønn en lysere brystflekk med gråere kanter, og hannen skifter tilbake til klart svart når hekkesesongen nærmer seg. Flyktropet er et skarpt tostavelses «tsi-litt» eller «tschi-litt», hørt i den bølgende flukten — den vanligste måten å identifisere arten på. Sangen er en enkel, hviskende sang satt sammen av flyktrop, ofte fremført fra hustak om morgenen. Linerle hekker i murhull, under takstein, i vedstabler og i halvåpne kasser, med reir bygget av gress, mose og hår. Hunnen legger 5–6 grågrønnhvite, brunspraglete egg som ruges i 12–14 dager, og ungene mates med insekter av begge foreldrene og blir flygedyktige etter 13–15 dager — normalt rekker paret to kull per sesong. Arten lever hovedsakelig av insekter som fluer, mygg, biller og maur, samt edderkopper og mark, og søker mat ved å springe og pikke aktivt på bakken — den løper raskt og stanser brått, og holder seg sjelden lenge på ett sted. Linerle er en kortdistansetrekker som overvintrer i Nord-Afrika og Middelhavsområdet, og en av de vanligste og mest urbaniserte spurvefuglene i hele Norden, med ankomst allerede i slutten av mars som et av de sikreste vårtegnene.