Duetrost er vår største trost - gråbrun på oversiden med en hvit underside prydet av store, runde, tydelig atskilte svarte flekker, mer avrundede og mindre dråpeformede enn hos måltrosten. Fuglen er 26-29 cm lang, har et vingespenn på 42-48 cm og veier 100-140 gram. Den lange stjerten har lyse, hvite hjørner som er godt synlige i flukt, sammen med den hvite undersiden av vingen. Flukten er kraftig og noe bølgende, og fuglen har en oppreist holdning og et stort, staselig preg. Det vitenskapelige navnet viscivorus betyr omtrent «den som spiser mistelteinbær», og viser til artens forkjærlighet for de klebrige bærene, som den sprer mellom trær. Lokkelåten er en hard, tørr og skrallende «trrrr» som minner om en snurrebass, mens sangen er fløytende og ligner måltrostens, men er mer monoton og vemodig med kortere strofer - den synges gjerne fra en høy tretopp, selv i kaldt og blåsende vær tidlig på våren. Duetrosten hekker over det meste av Norge unntatt på høyfjellet, i bar- og blandingsskog og åpne skogsmarker med høye trær, og den norske hekkebestanden anslås til 20 000–40 000 individer i økende antall (Artsdatabanken 2021). Den hekker svært tidlig, ofte allerede i mars, bygger et solid skålformet reir i en trekløft og legger vanligvis 4 egg, med mulighet for to kull i en gunstig vår. Sommerstid lever den av meitemark, insekter og larver funnet på bakken i åpne miljøer, mens høst og vinter domineres av bær som mistelteinbær, rognebær og einebær - en enkelt fugl kan iherdig forsvare et bærrikt tre mot andre troster. Som kortdistansetrekker drar hoveddelen sørover til Vest- og Sør-Europa, men noen overvintrer i Sør-Norge, særlig i milde vintre med god bærtilgang.