Rødvingetrost er den nordlige trosten med rustrødt på flankene og under vingen. Fuglen er 20–24 cm lang, har et vingespenn på 33–35 cm og veier 55–75 gram, noe som gjør den til en av de mindre trostene og tydelig mindre enn måltrost. Oversiden er jevnt gråbrun, undersiden lys med kraftig mørk striping. De sikreste kjennetegnene er det brede, kremhvite øyenbrynsstreket og det rustrøde partiet på kroppssidene og under vingen, som synes tydelig når fuglen letter eller flyr. Helhetsinntrykket er en nett, kontrastrik trost med markert ansiktsmønster. Rødvingetrosten er mest kjent for trekklyden, et tynt, utdratt og skarpt «siih» som høres fra trekkende flokker under høstnetter, ofte over byer og tettsteder. Sangen er en relativt kort, melodisk strofe som gjerne innledes med noen fallende, fløytende toner og avsluttes med et lavmælt, knirkende kvitter. Arten hekker i bjørke- og blandskog i de nordlige og sentrale delene, med et rundformet reir lavt i tre, busk eller på bakken, og legger vanligvis 5–6 egg. Sommerstid lever den mye av meitemark og insekter fra bakken, mens bær blir en stadig viktigere føde utover høsten og vinteren — flokker ses da gjerne i rogn og ved fallfrukt som epler i hager og parker. Under trekket passerer store flokker hele landet i september–november, og enkelte individer overvintrer i sørlige strøk milde år.