Dvergfalk er den minste av Nordens falker — en kompakt, rask fugl med spisse, relativt korte vinger. Den måler 25–33 cm, har et vingespenn på 56–69 cm og veier 165–235 gram, der hunnen er markert større enn hannen. Hannen er blågrå på oversiden med et rustoransje, mørkstreket bryst, mens hunnen er brun ovenpå og kraftigere streket under. Flukten er kraftfull med raske, taktfaste vingeslag tett over bakken, og dvergfalken rytter normalt ikke — et godt kjennetegn mot tårnfalken. Den kompakte, robuste silhuetten og den lave, energiske flukten gjør arten lett å kjenne igjen selv på avstand. Lyden er et raskt, lyst og gjentatt «ki-ki-ki-ki», som først og fremst høres nær reiret i hekketiden. Dvergfalken bygger ikke eget reir; den hekker på bakken på fjellheier, gjerne i ly av en stein eller busk, eller bruker gamle kråke- eller rovfuglreir i trær i skoglandet. Hunnen legger normalt 4–5 egg som ruges i om lag en måned, og ungene forlater reiret etter knapt en måned, men mates av foreldrene videre mens de lærer å jakte. Byttet domineres av småfugler — sanglerke, heipiplerke, snøspurv og finker hører til de vanligste. Dvergfalken jakter ved å ruse fram lavt og raskt over bakken for å overraske byttet på nært hold; den har svært høy fart, men begrenset utholdenhet, og avbryter ofte jakten om byttet slipper unna. Arten hekker i fjellet og i Norrlands skogland, er kortdistansetrekker og ses under trekket i åpne landskap og langs kysten. Globalt regnes den som livskraftig, men i Sverige er den rødlistet som nær truet.