Jaktfalk er verdens største falk og en kraftig, tung rovfugl med brede vinger og lang hale — en silhuett som minner mer om en hønsehauk enn om en vandrefalk. Hannen måler 50–63 cm og hunnen 53–63 cm, med et vingespenn på 110–130 cm; hunnen er markert tyngre enn hannen, 1,4–2,1 kg mot hannens 1,0–1,5 kg, en typisk omvendt størrelsesforskjell blant rovfugler. Arten finnes i tre fargevarianter: en hvit (grønlandsk form, svært sjelden i Norden), en grå (den vanligste) og en brun, mørk nordlig form. Fjærdrakten er finstreket eller flekket på undersiden, og jaktfalken mangler den tydelige svarte «hjelmen» og barten som kjennetegner vandrefalken. Ungfuglen er mørkere og tettere strekt enn den voksne, med brunaktig overside og ofte blåaktige ben i stedet for den voksnes gule. Lyden høres sjelden utenfor hekkesesongen april–juli. Ved reiret gir jaktfalken et hardt, gjentatt varslingsrop, «kak-kak-kak-kak», kraftigere og heisere enn vandrefalkens skarpere rop, mens et mykere «ee-tjip-tjip» brukes mellom makene ved bytte av rugevakt. Jaktfalken bygger ikke eget reir, men overtar gamle ravne- eller ørnereir på bratte fjellhyller, ofte tradisjonsreir brukt i generasjoner. Hunnen legger 3–4 egg som ruges i 34–36 dager, og ungene er flygedyktige etter rundt 50 dager. Arten er en utpreget fjellfugl og en spesialisert rypejeger som lever nesten utelukkende av lirype og fjellrype, supplert med skogsfugl, vadefugl og and. Jakten foregår i lav, horisontal hurtigflukt over bakken — en helt annen teknikk enn vandrefalkens loddrette styrtdykk. Jaktfalken er sirkumpolær og finnes i fjellstrøk rundt hele den nordlige halvkule, men i Sverige er bestanden svært liten, med kun 50–75 hekkende par konsentrert til de nordligste fjellkjedene, og arten er der klassifisert som sterkt truet. Globalt regnes jaktfalken som livskraftig.