Gråmåke er den vanligste store måken langs kysten, kjent for sitt skrattende rop og for å holde til i byer og havner. Fuglen er 55–67 cm lang, har et vingespenn på 125–155 cm og veier 800–1500 gram. Oversiden er lysgrå, undersiden hvit, vingespissene svarte med hvite flekker, nebbet gult med en rød flekk, og bena rosa. Fullvoksen drakt oppnås først i fjerde leveår. Bestanden anslås til om lag 61 000 hekkende par, men arten har gått kraftig tilbake og er siden 2020 rødlistet som sårbar der den er kartlagt, selv om den globalt fortsatt regnes som livskraftig. Lätet er et kraftig skrattende «ha-ha-ha-ha» samt et klagende «ki-ow». Gråmåke er altetende og tar fisk, avfall, egg og unger fra andre fugler samt skjell – den slipper gjerne skjell fra høyden for å knekke skallet. Arten hekker i kolonier på holmer og skjær, men i stadig større grad også på flate hustak i havner og byer; reiret er en enkel skålformet konstruksjon av gress og tang, og hunnen legger 2–3 egg som ruges i 28–30 dager, mens foreldrene forsvarer reiret aggressivt mot inntrengere. Arten er standfugl eller korttrekker og finnes langs hele kysten samt ved større innsjøer, der den utnytter fisk, matrester og søppel fra fiskehavner, søppelfyllinger og uteserveringer. Gråmåke kan bli svært gammel – en ringmerket fugl er registrert til over 30 år.