Sildemåke er en relativt slank trut, 52–67 cm lang med et vingespenn på om lag 128–148 cm og en vekt på rundt 700–1200 gram. Vingene er smale og spisse, noe som gir et elegant flukttinntrykk. Den voksne fuglen har mørkegrå til nesten svart overside — den nordlige østersjøformen er mørkest — ren hvit underside, gult nebb med en rød flekk, og gule ben. Ungfuglene er brunspraglete og vanskeligere å artsbestemme, og de får først full voksendrakt ved omtrent fire års alder. Det er ofte enklest å kjenne igjen sildemåken når den står sammen med gråmåker, ettersom forskjellen i ryggens og benas farge da trer tydelig fram. Lyden er et leende, kaklende rop, et «ha-ha-ha» som minner om gråmåkens, men ofte noe dypere og mørkere i tonen — en opphisset koloni kan gi fra seg et samlet spetakkel. Sildemåken hekker kolonivis på bare holmer og skjær i skjærgården. Reiret er en enkel grop med litt gress og tang, og kullet omfatter vanligvis 2–3 egg som begge foreldrene ruger og passer, mens paret sammen forsvarer kolonien mot inntrengere. Arten hekker langs kysten med tyngdepunkt i Østersjøen, og til forskjell fra de fleste andre måkearter er sildemåken en utpreget langdistansetrekker som drar helt til Middelhavet og Afrika. Føden består i stor grad av fisk, særlig sild, som ga arten dets navn, men den tar også egg og unger fra andre fugler og utnytter avfall ved fiskehavner og søppelfyllinger. Den nordlige østersjøformen har gått kraftig tilbake, trolig knyttet til miljøgifter og redusert sildetilgang.