Knoppsvanen er den mest kjente og mest tallrike svanearten i Norge, kjent for sin rene hvite fjærdrakt og oransjerøde nebb med en svart knopp ved basis, som er størst hos hannen. Den svømmer ofte med halsen bøyd i en elegant S-form og vingene lett hevet over ryggen, i motsetning til sangsvanen som holder halsen rett. Arten er vanlig på innsjøer, dammer, elver og langs kysten i store deler av Sør-Norge, mens den er mer fåtallig lenger nord. Knoppsvanen bygger store reir av vegetasjon nær vannkanten og er kjent for å forsvare reir og unger aktivt mot inntrengere. Den lever av vannplanter og alger som den henter ved å beite i grunt vann, og mange bestander i Norge er delvis standfugler som klarer seg gjennom vinteren så lenge vannet ikke fryser helt til.