Sangsvane er den ville svanen med det trompeterende ropet, kjent på sitt gule og svarte nebb og den rette, vertikale halsen som sjelden formes til en S-kurve. Fuglen måler 140–165 cm, har et vingespenn på 205–243 cm og veier 8–15 kilo. Nebbet er gult ved basen og svart på spissen, og det gule dekker mer enn halvparten av nebbet – et sikkert kjennetegn mot knoppsvanen, som har oransje nebb med svart knul. Hodet er flatt og uten knul. Sangsvanens rop er et dypt, trompeterende «hoo-hoo hoo-hoo», som kan høres på 2–4 kilometers avstand og er artens mest kjennetegnende lyd. Arten hekker i hele Sverige, tettest i de nordlige delene, og bygger et stort, dyngeformet reir av sivgress og vannvegetasjon rett ved vannkanten – samme reir brukes år etter år. Hunnen legger 4–6 store, grønnhvite egg som ruges av begge foreldrene i 35–40 dager, og ungene, kalt cygnetter, forlater redet allerede første døgn, men følges av foreldrene i 3–4 måneder mens familien holder sammen gjennom hele vinteren. Om sommeren lever sangsvanen av vannplanter som den når ved å tippe seg som en and, mens den om høsten og vinteren beiter på spillkorn og vintersæd på åkrer og kan spise 2–3 kilo vegetasjon om dagen. Med 7000–10 000 hekkende par i Sverige, forsterket vintertid av nordlige og islandske fugler, regnes bestanden som livskraftig.