Munk er en av Nordens fremste sangfugler — en beskjeden grå fugl med en klar, fløytende sang fra løvkratt og buskas. Fuglen er 13–15 cm lang, har et vingespenn på 22–24 cm og veier 14–20 gram. Den er grå på oversiden og lysere grå på undersiden, uten iøynefallende tegninger. Det sikreste kjennetegnet er issen: hannen har en blank svart hette, mens hunnen og ungfuglen har en rustbrun. Kroppen er nett og kompakt, og fuglen holder seg gjerne skjult i tett vegetasjon. Sangen er klar, fløytende og velklingende, med driller og rene fløytetoner i fraser på 4–6 sekunder — blant de vakreste fuglesangene i den nordiske sommeren. Kontaktlyden er et hardt, smekkende «tack». Munken hekker i tett buskvegetasjon, der den bygger et lite, ganske løst skålformet reir lavt i en busk. Hunnen legger vanligvis 4–5 egg som ruges i 10–15 dager av begge foreldrene, og ungene blir flygedyktige etter ytterligere 10–14 dager i reiret; i sørlige strøk kan paret rekke en ny kull samme sesong. Om sommeren lever den av insekter, larver og edderkopper, mens den fra sensommeren går over til bær og frukt som hyll og hagtorn. Et økende antall individer overvintrer nå i sør, og henter da fett, eple og talgboller ved fôringsplasser.