Rødstrupe er en av de mest gjenkjennelige og elskede sangfuglene, med et intenst oransjerødt bryst og ansikt, en rund, liten kropp og en pærlende sang som høres fra tidlig vår til sein høst. Hann og hunn er identiske i fjærdrakt – uvanlig blant sangfugler – med det oransjerøde partiet avgrenset av en gråblå kant mot hals og sider, olivenbrun overside, hvit buk og undergump, samt tynt, mørkt nebb og bein. Ungfugler mangler det oransje og er brune med gulaktige flekker inntil de skifter til voksendrakt om høsten. Bestanden anslås til én til tre millioner hekkende par, og arten finnes i hele Norden opp til bjørkegrensen. Sangen er et pærlende, melodisk fossefall av varierende fraser, mens høstsangen fra september til november er mykere og mer vemodig enn sommerens intense versjon – hannen synger da helt inn i november for å forsvare et eget vinterrevir, et uvanlig trekk blant sangfugler, og selv hunnene forsvarer egne vinterrevir med sang. Lokkelätet er et skarpt «tick», og arten er en av få som synger nattetid under trekktiden. Rødstrupe hekker april–juli, ofte med to kull, og bygger reiret lavt og skjult i rotvelter, kratt, muråpninger eller tette hageplanter; hunnen legger 5–7 hvite til blekrosa egg med røde flekker som ruges i 13–14 dager, og ungene blir flygedyktige etter 13–14 dager, men blir i reviret ytterligere tre uker. Sommerføden er insekter, edderkopper og meitemark, mens den om høsten og vinteren tar bær og frø. Arten er kjent for å følge markgravende dyr som grevling og villsvin for å fange oppskremte insekter, noe som gjør den uvanlig tillitsfull mot mennesker. Delvis trekkfugl – de fleste forlater Norden i september–oktober.