Sidensvansen er en rosabeige, toppet fugl på størrelse med en stær, med en fremtredende topp på issen og en svart øyemaske som løper ut i en spiss. Stjertspissen er gul, og vingen er svart-hvit med gule og hvite tegninger. På vingefjærene sitter det små, røde, vokslignende utvekster som har gitt arten dens navn. Den fyldige, myke og silkeaktige fjærdrakten gjør fuglen umiskjennelig, og i flukt gir den et kompakt, stærlignende inntrykk. Lætet er en karakteristisk, vedvarende surrende og klingende lyd, ofte gjengitt som et tynt "sirrr" – fra en flokk høres et samlet, bjellelignende og klirrende lydbilde som ofte avslører fuglene før de synes i et bart vintertre. Sidensvansen hekker i den nordlige barskogen og bygger et skålformet reir av kvister, lav og mose nær toppen av en gran, med en kullstørrelse på omkring 5 egg; sommerkosten er da hovedsakelig insekter fanget i luften. Om vinteren lever den derimot nesten utelukkende av bær – særlig rogn, men også oksel, hagtorn og fallfrukt – og en sulten flokk kan tømme et helt bærtre på kort tid. Antallet fugler som når Sør-Skandinavia varierer kraftig mellom år og styres av bærtilgangen lenger nord, med regelrette invasjoner i år med dårlig bærhøst i taigaen.