Skjærpiplerke er kystens mørke piplerke — en tettbygd, mørk fugl som lever året rundt i den steinete strandsonen og kjennes sikrest på de mørkegrå, nesten svarte bena. Arten måler omkring 16–17 cm, har et vingespenn på 23–28 cm og veier 20–30 gram, noe kraftigere og mørkere enn engpiplerke. Oversiden er mørkt olivenbrun med diffus, utydelig streking, undersiden skittent gråhvit med kraftig mørk streking på bryst og sider. Øyenbrynstripen er utydelig og gråaktig, og de ytre stjertfjærene er grå snarere enn rent hvite. Helhetsinntrykket er en mørk, tettbygd og noe grov piplerke. Lyden er et enkelt, men kraftig «tsiip», grovere og mer ettertrykkelig enn engpiplerkas tynnere tone. Sangen framføres i en karakteristisk sangflukt: hannen stiger opp fra en stein eller klippehylle under sang og daler så ned med stive, utbredte vinger, i en serie ensartede toner som ender i en svakt trillende, fallende avslutning. Arten hekker langs svenske kyster, med tyngdepunkt i Bohuslän og langs østkystens skjærgårder, og bestanden anslås til 10 000–30 000 par i en relativt stabil trend. Skjærpiplerken bygger et skålformet bo godt skjult i en steinsprekke, under en tue eller blant tang og drivmateriale nær havet, og legger vanligvis 4–6 egg som begge foreldrene hjelper til med å mate ungene fra. Føden består av insekter, små krepsdyr og andre virvelløse dyr som fuglen finner blant tang, steiner og drivmateriale i strandsonen — tangvollene er en svært viktig fødekilde året rundt, og en del fugler blir derfor værende langs kysten også om vinteren.