Stjertmeis er en liten, rund fugl med en ekstremt lang svart-hvit hale som utgjør mer enn halve kroppslengden. Arten måler 13–15 cm, hvorav halen står for 7–9 cm, har et vingespenn på 16–19 cm og veier bare 7–10 gram. Ryggen er rosabrun. Hos den nordlige rasen caudatus er hele hodet hvitt, mens sørligere populasjoner har svarte øyenbrynsstriper. Stjertmeis er den eneste europeiske representanten for stjertmeisfamilien og ses oftest i små, kvikke familieflokker som beveger seg gjennom løvkratt, buskmark og hagekanter. Arten holder ofte kontakt med et tynt, knirkende «tsrii-tsrii-tsrii» og et kort, snerrende «tupp-tupp-tupp» — lyder som er det sikreste kjennetegnet siden de små fuglene lett gjemmer seg i greinverket. Stjertmeis bygger et av fugleverdenens mest kunstferdige reder: et lukket, eggformet bo av mose og lav bundet sammen med spindelvev, som gjør veggene elastiske slik at boet vokser med ungene, og fôret med opptil 2000 fjær. Hunnen legger 8–12 egg, og arten er kjent for kooperativ hekking, der par som har mislyktes med eget bo hjelper til med å mate ungene hos slektninger. Den lever av svært små insekter, spindler og bladlus som den plukker ytterst i greinene, og henger ofte akrobatisk opp ned mens den leter. Om vinteren, når insektene er få, besøker flokkene i økende grad fôringsplasser for talg og fettboller. Arten er standfugl i Sverige, der bestanden anslås til 100 000–200 000 par og er økende; om vinteren holder familiene sammen i flokker på 6–20 individer som varmer hverandre ved å sitte tett i en rad på kalde netter.