Gråspurv er en av menneskets mest trofaste følgesvenner blant fuglene, en klassisk gårds- og hagefugl. Hannen kjennes igjen på grå isse, rustbrun nakke og sider av hodet, samt en svart haklapp som brer seg utover brystet, mens undersiden ellers er grå. Hunnen er langt mer beskjeden i utseendet, brunspraglet uten haklapp, men med en tydelig lys øyebrynsstripe. Fuglen er 14–16 cm lang, har et vingespenn på 21–25 cm og veier 24–38 gram. Den er kraftig bygget med et grovt nebb. Kjønnsforskjellen gjør hannen lett å artsbestemme, mens hunnen lettere kan forveksles med andre spurvefugler. Gråspurv er pratsom og høres ofte fra hekker og tak – det vanligste lätet er et pågående, tsjatrende «tjilp-tjilp», og noen egentlig sang finnes knapt, bare en monoton, gnissende serie av samme lyd; en koloni gir et konstant sorl av kvitrende fugler. Arten er hulrugende og bygger et noe rotete reir av strå og fjær i hulrom i bygninger, under takstein, i fasadesprekker eller i fuglekasser. Hunnen legger vanligvis 3–6 egg som ruges i 10–15 dager, og ungene blir flygedyktige etter 14–16 døgn, unntaksvis opptil 23; paret rekker ofte to til tre kull per sesong. Føden er variert – frø, korn og matrester, men mye insekter under hekketiden, som er viktig for ungene. Gråspurv er utpreget standfugl og holder seg nær samme sted hele livet, men bestanden har gått tilbake i byer, trolig på grunn av færre hulrom i moderne bygninger og mindre insektmat i velstelte hager og parker.