Haukugle er en dagaktiv ugle med en hauklignende form, lang hale og et lyst ansikt omgitt av en tydelig mørk, nesten svart rand. Den er 35–40 cm lang, har et vingespenn på 74–81 cm og veier 250–380 gram. Oversiden er mørkebrun med lyse flekker, undersiden lys og tett tverrbåndet. Det mest karakteristiske er den lange halen, som gir fuglen en slank, hauklignende silhuett, samt det lyse ansiktet med den mørke innfatningen. Øynene er gule. I motsetning til de fleste andre ugler sitter haukuglen ofte åpent i en trekrone og speider, også midt på dagen. Sangen er en lang, rullende og boblende trille, ofte gjengitt som et raskt «ki-ki-ki-ki» eller et surrende «ulululul», og kan høres både dag og natt i hekketiden; ved uro høres harde, skarpe varselrop. Haukuglen bygger ikke eget reir, men bruker en naturlig trehule, en gammel hakkespetthule, toppen av en avbrukket råtten stubbe eller en oppsatt kasse, gjerne i kanten av hogstflater og myrer med fri utsikt over åpen mark. Hunnen legger normalt 5–9 egg, og kullstørrelsen styres sterkt av smågnagertilgangen — gode gnagerår gir store kull, mens dårlige år kan føre til at hekkingen uteblir helt. Arten lever hovedsakelig av smågnagere, særlig mus og markmus, supplert med småfugl, og jakter ofte i dagslys fra en utkikkspost eller ved å henge stille i luften over åpen mark. Haukuglen er i hovedsak en standfugl i Nord-Sveriges barskoger, men i år med gnagermangel i nord trekker den sørover, noen ganger helt ned til Götaland.