Spurveugle er Europas minste ugle — bare stærstor, men en effektiv predator som jakter meiser og mus i barskogen og som ofte sees på dagtid. Den er kompakt og rund med lite hode, og mangler de øretoftene som kjennetegner hornugle og hubro. Oversiden er mørkebrun med hvite prikker og flekker, undersiden hvit med brunspraglet lengdestriping. Ansiktet er rundt med gul iris og gule øyne, uten tydelig ansiktsskive, og stjerten er mørk med smale hvite tverrbånd. Fuglen er 15–19 cm lang, har et vingespenn på 32–39 cm og veier 50–90 gram — hunnen er om lag 15 prosent større og tyngre enn hannen, mens begge kjønn har lik drakt. Høstropet i september–oktober er en stigende plystreskala «pyü-pyü-pyü-pyü» med økende tonehøyde, brukt til å etablere revir før vinteren, mens vårropet i mars–april er et monotont «pyü … pyü … pyü» med rundt to sekunders mellomrom og kan høres hundrevis av meter unna. Spurveuglen er aktiv i skumring og gryning, men sees også midt på dagen. Den hekker i gamle hakkespetthull, 3–8 meter opp i gamle graner eller furuer, og legger 4–7 hvite egg som ruges av hunnen alene i 28–29 dager; ungene blir flygedyktige etter 28–34 dager. Byttet består mest av småfugler som meiser, fuglekonger og bokfink, i tillegg til mus og spissmus fanget på bakken, og allerede fra høsten lagres døde bytte — opptil 30–50 stykker — i hulrom og barksprekker som vinterproviant.