Perleugle er en liten, kompakt ugle, om lag 22–27 cm lang med et vingespenn på 50–62 cm og en vekt på rundt 100–200 gram. Oversiden er gråbrun med hvite flekker, undersiden hvit med diffus brun strekning. Det mest karakteristiske er det store, nesten firkantede hodet med en lys ansiktsskive prikket med små hvite flekker på pannen — «perlene» som ga arten dets navn. Ansiktsskiven rammes inn av en tydelig mørk kant, og de store gule øynene gir fuglen et karakteristisk, litt forbauset uttrykk. Hannens sang er et raskt, lett akselererende og stigende «po-po-po-po-po-po» på vanligvis seks til tolv toner per strofe, gjentatt i lange serier under stille, klare netter i mars og april — en av barskogens mest karakteristiske vårlyder. Lyden bærer langt gjennom skogen og er ofte det eneste sikre tegnet på at arten finnes i et område, ettersom uglen sitter godt gjemt om dagen. Perleugle er en hulerugler, avhengig først og fremst av forlatte svartspetthuller, men tar også gjerne større kasser satt opp i barskog. Hunnen legger vanligvis 4–7 egg, og kullstørrelsen varierer sterkt med tilgangen på smågnagere — gode markmusår kan gi betydelig større kull. Hunnen ruger mens hannen tar seg av matingen den første tiden, og ungene forlater reirhulen før de er fullt flygedyktige. Føden domineres av smågnagere, særlig mus og markmus, supplert med spissmus og til dels småfugl. Arten er en standfugl i barskogsbeltet over nesten hele Norden, og siden bestand og hekkesuksess styres av gnagersyklene kan hekkende par bytte område mellom årene.