Lappmeis er den nordligste meisen — gråbrun isse, tydelig svart hake, og lever i de nordligste furumyrskogene. Fuglen er 13–14 cm lang, har et vingespenn på om lag 20–22 cm og veier 11–13 gram. Den kjennes igjen på den gråbrune, matte issen — i motsetning til andre nordiske meiser mangler den svart eller blank isse. Haken bærer en stor mørk flekk, kinnet er hvitt og ryggen olivenbrun. Undersiden har en varm beige til rustbrun tone, tydeligst på flankene, og fuglen virker noe langhalet og ruvete. Lappmeisen har et karakteristisk nasalt og raspete rop, ofte gjengitt som «tsjiff-tsjiff-tsjedda», som er lavmælt og høres best på nært hold i den glisne, nordlige furuskogen. Arten hekker i hulrom, gjerne i råtne stubber eller døde trær der den selv kan hakke ut eller utvide et hull, og hunnen legger vanligvis 6–8 egg. Tilgangen på død ved er avgjørende, noe som gjør arten avhengig av gammel, urørt skog. Føden består av insekter, edderkopper og frø, og lappmeisen legger opp forråd ved å gjemme mat i barksprekker og blant lav, noe som hjelper den å klare de lange, kalde vintrene i nord. Den har den nordligste utbredelsen av alle meiser og er den eneste meisearten som finnes i både Europa, Asia og Nord-Amerika.