Tårnfalk er den ryttlende småfalken som står stille i luften over åkerkanter og hyggeflater mens den speider etter smågnagere — Sveriges vanligste falk. Den er 32–39 cm lang, har et vingespenn på 65–82 cm og veier 150–300 gram, med lang hale og spisse, smale vinger. Hannen har blågrått hode og blågrå hale med et bredt svart endebånd, teglrød og svartflekket rygg, og lys, mørkstreket underside. Hunnen og ungfuglene er mer ensfarget rustbrune med tett, mørkt tverrbåndsmønster på rygg og hale. Det mest karakteristiske kjennetegnet er likevel atferden: tårnfalken ryttler, altså står på samme sted i luften med raskt flakkende vinger og nedhengt hale mens den speider mot bakken. Lyden er et skarpt, skjærende og klagende "kli-kli-kli-kli", som gjentas raskt i en serie på fem til ti toner, mens en dypere og mer utdratt variant høres iblant under paringsspill. Arten er lite vokal utenfor hekkeplassen, men ungene gir fra seg en jamn, klagende tiggelyd. Tårnfalken bygger ikke eget reir, men overtar gamle kråkereir, hyller i klipper, hulrom i bygninger og kirketårn, eller oppsatte tårnfalkkasser. Hunnen legger normalt 4–6 egg — antallet styres av tilgangen på smågnagere — og ruger alene i om lag en måned mens hannen jakter og forsyner henne med mat. Ungene er flyvedyktige etter knapt en måned. Føden består hovedsakelig av smågnagere, men også mus, firfisler, store insekter og småfugler tas; den jakter ved å ryttle over åpen mark og styrte ned på byttet. Arten finnes i hele Sverige, med en bestand på over ti tusen par, og er klassifisert som livskraftig (LC); mange er korttrekkfugler som overvintrer i Vest- og Sør-Europa.