Redaksjonen, Fågelkartan · publisert 2026-08-26 · 8 min lesing
De fleste hører flaggspetten lenge før de ser den. Den harde, tørre virvelen mot en død furustamme en marsmorgen er et av de sikreste vårtegnene vi har i norsk skog, og den kommer nesten alltid fra denne arten. Flaggspetten er den vanligste av spettene våre, og den som oftest kommer helt inn på fôringsbrettet i hagen. Likevel skaper den påfallende mye forvirring. Folk lurer på om den svarte og hvite fuglen på veggen er en «svart hakkespett», om det er hannen eller hunnen som sitter på …
De fleste hører flaggspetten lenge før de ser den. Den harde, tørre virvelen mot en død furustamme en marsmorgen er et av de sikreste vårtegnene vi har i norsk skog, og den kommer nesten alltid fra denne arten. Flaggspetten er den vanligste av spettene våre, og den som oftest kommer helt inn på fôringsbrettet i hagen. Likevel skaper den påfallende mye forvirring. Folk lurer på om den svarte og hvite fuglen på veggen er en «svart hakkespett», om det er hannen eller hunnen som sitter på talgbollen, og hvor i skogen reiret egentlig er. Her får du svarene.
Flaggspetten er en middels stor spett på rundt 25 centimeter, med et vingespenn på omtrent 34 til 44 centimeter og en vekt på 70 til 90 gram. Den er altså omtrent på størrelse med en svarttrost, men formen er en annen: kompakt, med kraftig meiselnebb, stiv stjert som støtte mot stammen, og en flukt som går i dype bølger.
Drakten er svart og hvit i store, kontrastrike felt. På hver skulder sitter et stort, ovalt hvitt felt som er det sikreste kjennetegnet på avstand, og under stjerten lyser et kraftig rødt felt som er synlig selv når fuglen sitter med ryggen til.
Kjønnsforskjellen ligger i nakken, og bare der. Hannen har en liten rød flekk bakerst i nakken. Hunnen har helsvart nakke uten et snev av rødt. Er du i tvil, skal du altså se på bakhodet og ikke på buken, for det røde under stjerten har begge kjønn. Ungfuglene forvirrer bildet ytterligere: de har rødt over hele issen, kraftigst hos unge hanner, og ser derfor ut som en helt annen fugl enn foreldrene sine. Regelen er enkel nok når du først har den: rødt oppe på issen betyr ungfugl, rødt bakerst i nakken betyr voksen hann, og ingenting rødt på hodet betyr voksen hunn.
Trommingen er den vanligste misforståelsen om spetter. Fuglen leter ikke etter mat når den trommer. Den synger. Spettene mangler sang i vanlig forstand, og hannen erstatter den med lyd han lager mekanisk mot et underlag med god gjenklang. Derfor går valget på tørre greiner, hule stammer og gjerne telefonstolper, takrenner og blikkbeslag, som gir langt kraftigere lyd enn levende ved.
Flaggspetten trommer raskest av alle de europeiske spettene, med rundt 10 til 15 slag i sekundet, og hver virvel varer bare litt over et halvt sekund. Lydbildet er derfor en kort, jevn og nesten metallisk rulling som stopper brått. Hannen trommer kraftigst og oftest, mens hunnen trommer kortere, svakere og langt sjeldnere. Sesongen starter allerede på senvinteren og kulminerer i mars og april, når reviret skal hevdes og partneren skal overbevises.
BirdLife Norge deler spettenes hakking i tre: revirmarkering på senvinteren og våren, næringssøk eller uthakking av overnattingsplass og uthakking av selve reirhullet. Det siste skjer i både friske og gamle trær, men reirhull i bygninger er ikke kjent. Skadene folk oppdager på husveggen, skyldes altså nesten alltid revirtromming eller næringssøk, og de oppstår oftest om høsten. Flaggspetten er trolig den arten som gjør størst skade på bygninger i Norge.
Reirhullet hakkes ut i en stamme, gjerne der veden er myknet av råte, og inngangshullet er påfallende lite: bare rundt fem centimeter i diameter, med et hulrom som går 20 til 30 centimeter nedover i stammen. Nettopp den lille, rene og nesten perfekt sirkelrunde åpningen er kjennetegnet. Er hullet ovalt og stort som en knyttneve, er du hos svartspetten.
Kullet er på fire til åtte blanke hvite egg. Rugetiden er kort, bare 10 til 12 dager, og ungene blir i reiret i omkring tre uker. Det er i denne siste perioden reiret er lettest å finne, for ungene tigger høylytt og nesten uavbrutt, og lyden bærer godt gjennom skogen. Ser du samtidig ferske lyse trespon i mosen under en stamme, er du nær. Let etter døde eller døende løvtrær og gammel osp, og bli heller stående stille noen minutter enn å gå fra tre til tre. Hold god avstand når du har funnet hullet, for gjentatte besøk tett innpå kan få foreldrene til å nøle med matingen.
Gamle spettehull er dessuten en av skogens viktigste boligressurser. Kjøttmeis, svarthvit fluesnapper, stær og flere flaggermusarter er avhengige av hull andre har laget, og BirdLife Norge peker på at tilgangen på død ved og gamle trær er avgjørende for spettene våre.
«Svart hakkespett» er blant de vanligste beskrivelsene folk bruker om fuglen de nettopp har sett, og det er logisk nok: flaggspetten er svart og hvit, og den hakker. Men den ekte svartspetten er en helt annen fugl. Den er Europas største spett, 45 til 48 centimeter lang og 250 til 370 gram tung, altså på størrelse med en kråke, og den er helsvart uten hvite felt. Hannen har rød isse, hunnen bare en liten rød flekk bakerst på hodet. Trommevirvelen varer omkring to sekunder med rundt 20 slag og kan høres opptil fire kilometer unna, en helt annen lyd enn flaggspettens korte rulling. Reirhullet er stort og ovalt, om lag 11 til 14 centimeter høyt og 9 til 11 centimeter bredt, med et reirkammer som går 40 til 60 centimeter ned, og de fleste hullene sitter sju til åtte meter opp i osp eller furu. I Norge hekker anslagsvis 2000 til 4000 par.
Grønnspetten forveksles sjelden på utseendet, men ofte på lyden. Den er 30 til 36 centimeter lang, grønnaktig, og trommer svært sjelden. Til gjengjeld har den et latterlignende, fallende rop som mange feilaktig tilskriver flaggspetten, og den henter mesteparten av maten i maurtuer på bakken. Til sammen hekker åtte arter i spettefamilien i Norge når vi regner med vendehalsen, og flaggspetten er den klart vanligste av dem.
Flaggspetten finnes over det meste av Fastlands-Norge. Den er vanlig i Sør- og Øst-Norge og mer spredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Artsdatabanken vurderte arten som livskraftig (LC) på Rødlista for arter 2021, og bestanden er vurdert som stabil. Bestandens størrelse ble i 2015 anslått til mellom 20 000 og 70 000 individer, mens antallet hekkende par gjerne oppgis til mellom 10 000 og 35 000.
Om sommeren lever flaggspetten av insekter og larver, supplert med frukt og bær, og den plyndrer også egg og unger fra andre hulerugere. Om vinteren skifter den nesten helt over til frø av gran og furu, og den er den eneste norske spetten som gjør dette i stor stil. Konglene kiles fast i en barksprekk eller i en spalte fuglen selv har hakket ut, en såkalt spettesmie, og under en velbrukt smie kan det ligge opptil flere tusen tomme kongler. Arbeidet tar gjerne to og et halvt til fire minutter på en furukongle og fem til sju minutter på en grankongle. Fordi vinterkosten er knyttet til frøsettingen i barskogen, svinger bestanden med konglemengden, og i år med frøsvikt kan fugler som ellers er standfugler, legge ut på lengre vandringer.
Det forklarer også hvorfor flaggspetten dukker opp i hagen. Den kommer villig til fôringsplassen, tar solsikkefrø og går særlig gjerne på talgboller og fett. Heng talgen i et tre i stedet for rett på husveggen, så slipper du å oppmuntre til hakking i panelet.
Hvordan skiller jeg hann og hunn hos flaggspett? Se på nakken. Hannen har en liten rød flekk bakerst i nakken, mens hunnen har helsvart nakke. Det røde feltet under stjerten har begge kjønn og duger ikke til kjønnsbestemmelse. Fugler med rødt over hele issen er ungfugler, ikke hanner.
Hvorfor trommer flaggspetten, og når? Trommingen er revirmarkering og frieri, ikke matsøk. Flaggspetten trommer med rundt 10 til 15 slag i sekundet, raskere enn noen annen europeisk spett, og hver virvel varer litt over et halvt sekund. Sesongen begynner på senvinteren og topper seg i mars og april. Hannen trommer kraftigst og oftest, hunnen kortere og sjeldnere.
Hvordan ser reirhullet til flaggspetten ut? Inngangen er en ren, nesten sirkelrund åpning på omkring fem centimeter, med et hulrom som går 20 til 30 centimeter ned i stammen. Ferske trespon i mosen under treet er et godt tegn. Lettest finner du reiret når ungene tigger høylytt de siste ukene før utflyging.
Er flaggspett og svart hakkespett det samme? Nei. Mange kaller flaggspetten «svart hakkespett» fordi den er svart og hvit, men svartspetten er en egen art på 45 til 48 centimeter, helsvart og på størrelse med en kråke. Flaggspetten kjenner du på de store hvite skulderfeltene og det røde under stjerten.
Hva kan jeg legge ut for å få flaggspett i hagen? Talgboller og rent fett virker best, og arten tar også solsikkefrø. Heng talgen i et tre eller på et stativ i stedet for direkte på husveggen, siden flaggspetten trolig er den arten som gjør mest hakkeskade på bygninger i Norge.