Flaggspett er den vanligste hakkespetten i Norden – svart-hvit med rød undergump, og den fugl man oftest hører tromme fra mars til mai. Fuglen er 23–26 cm lang, har et vingespenn på 38–44 cm og veier 70–98 gram. Oversiden er svart med hvite skulderflekker og hvite vingebånd, undergumpen rød. Hannen har en rød flekk i nakken som hunnen mangler, mens ungfuglen isteden har rød isse. Bestanden, anslått til 400 000–600 000 par, har økt ved at arten har funnet nye matkilder som talgboller og fôringsplasser. Lätet er et skarpt «kick!», og trommingen i mars–mai består av rundt 10–16 slag i sekundet, som akselererer og dør ut mot slutten. Flaggspett hakker selv ut sitt eget bohull i et levende eller døende tre, gjerne et nytt hvert år, og de gamle hullene kommer andre fugler til gode. Hunnen legger 4–7 egg som ruges i 11–13 dager, og ungene blir i bohullet 20–24 dager. Føden består av insektlarver under barken og frø fra kongler, som fuglen kiler fast i selvlagde «hakkestøer» for å hakke dem opp; om vinteren er talgboller ved fôringsplassen en fast del av dietten, og arten tar også av og til egg og unger fra andre fuglereir. Flaggspett er standfugl og trives i bar- og blandskog, lauvskog, parker og hager, men i invasjonsår kan store mengder fugler komme innvandrende fra øst når frøhøsten i konglene svikter.