Gråspett er en mellomstor hakkespett med gråaktig hode og grønn rygg, nært beslektet med grønnspett, men mindre og betydelig mer diskret — man hører den sjelden og ser den enda sjeldnere. Arten er 27–30 cm lang med et vingespenn på 38–40 cm, om lag på størrelse med en trost, men mer robust. Ryggen er klart grønn, buken grågul. Hodet er grått med en svart mustasjestripe som er smalere og mindre tydelig enn hos grønnspett. Hannen har en liten rød pannefekk som mangler hos hunnen. Nebbet er langt og meiselformet, og i flukt vises den grønne ryggen og den buede, typiske hakkespettflukten. Sangen regnes som en av de mest melankolske fuglelydene i nordisk skog — en fallende serie av plystrende toner, «kyy-kyy-kyy-kyy-kyy», som gradvis synker i tonehøyde og tempo og bærer langt i stille skog, hørt først og fremst i februar–april; trommingen er svakere og kortere enn hos grønnspett. Arten hekker der den hakker ut et bo i et levende eller halvdødt løvtre, med en kull på 5–8 egg som ruges i om lag 17–18 dager, og begge foreldrene steller ungene. Gråspett er, som grønnspett, spesialisert på maur og søker føde på bakken ved maurtuer, men hakker også i råtnende trestammer. Den foretrekker eldre løv- og blandingsskog med grove, gjerne døde trær, og orskoger langs bekker og åer er typiske miljøer, mens den unngår tett grantreplanting og ren barskog. Arten finnes i hele Sverige fra Skåne til midtre Norrland, men er ingen steder vanlig — den svenske bestanden anslås til omkring 1000 par. Gråspett er standfugl og beveger seg lite utenfor eget revir, og lever ellers ganske ensomt og er vanskelig å få øye på.