Svartspett er Europas største hakkespett — kråkestor og nesten helsvart, med rød isse hos hannen og rød nakkeflekk hos hunnen. Den er 45–57 cm lang, har et vingespenn på 64–84 cm og veier 250–370 gram. Kroppen er lang og slank med en kraftig, meiselformet nebb og lang hals. Arten hekker i gammel, grovstammet skog, helst gran og furu, og holder store revirer på 200–400 hektar. Den er standfugl og kan sees hele året i sitt revir. Den svenske bestanden anslås til 25 000–35 000 par, spredt over hele landet. Svartspetten har et skrattende «krri-krri-krri-krri» i flukten og et langt «klii-yäää» fra sitteplass, samt en kraftig trommevirvel på 2–3 sekunder med 40–60 slag. Den hakker ut store, rektangulære hull i døde stubber og stokker på jakt etter hestemaur, i tillegg til billelarver og store biller. Reirhullet hakkes ut i grov osp eller furu, ovalt og omkring 12×8 cm, og rommer 4–6 egg som ruges i 12–14 dager. De forlatte hullene brukes senere i tiår av arter som skogsdue, perleugle, spurveugle, mår og ekorn, og svartspetten regnes derfor som en nøkkelart i skogsøkosystemet. Om vinteren søker den føde i døde og døende trær, og de rektangulære hakkehullene i stubber og fallne stokker er synlige året rundt; i hard kulde kan fuglen midlertidig bevege seg utenfor sitt vanlige revir.