Dvergspett er Europas minste hakkespett og på størrelse med en gråspurv, en svart-hvit fugl avhengig av død ved og gamle løvtrær. Den er 14–16 cm lang, har et vingespenn på om lag 24–29 cm og veier 17–25 gram. Ryggen er svart og hvit tverrbåndet, og arten mangler de store hvite skulderflekkene som flaggspetten har; undersiden er skittenhvit uten rød undergump. Hannen har rød isse, mens hunnen har hvit eller skittenhvit isse. Det vanligste ropet er en klagende, fallende "ki-ki-ki-ki-ki" som noe minner om sommergyllingens rop, og trommingen er forholdsvis lang og jevn, om lag ett til halvannet sekund — tynnere og svakere enn flaggspettens kortere tromming. Dvergspetten hakker selv ut redehullet sitt, oftest i en morken stamme eller gren av et løvtre der veden er myk nok; hunnen legger vanligvis 5–6 egg, og begge foreldrene deltar i ruging og mating av ungene. Føden består i stor grad av insekter og insektlarver som fuglen finner under løs bark, først og fremst på løvtrær, og den søker gjerne mat på tynne grener høyt oppe i trekronene der den beveger seg nesten meiseaktig. Arten finnes i sørlige og midtre deler av Norge, med en hekkebestand anslått til 4600–11 000 individer og vurdert som stabil; den er vurdert som livskraftig (LC) i Norge (Artsdatabanken 2021), men er sårbar for at moderne skogbruk reduserer tilgangen på gamle løvtrær og stående død ved. Dvergspetten er standfugl og kan ses hele året.