Redaksjonen, Fågelkartan · publisert 2026-08-10 · 6 min lesing
Det finnes knapt noe annet sted i Europa hvor du kan gå rett inn i en arktisk sjøfuglkoloni uten fjellklatring, uten kikkert på hundre meters avstand eller uten en dagslang ekspedisjon. På Hornøya, en liten øy rett utenfor Vardø helt i Øst-Finnmark, ligger stien noen meter fra tusenvis av hekkende lomvi, krykkje og lunde. Fuglene bryr seg knapt om at du står der. Det er denne kombinasjonen av arktisk villmark og nesten absurd god tilgjengelighet som har gjort Hornøya til et av de mest besøkte …
Det finnes knapt noe annet sted i Europa hvor du kan gå rett inn i en arktisk sjøfuglkoloni uten fjellklatring, uten kikkert på hundre meters avstand eller uten en dagslang ekspedisjon. På Hornøya, en liten øy rett utenfor Vardø helt i Øst-Finnmark, ligger stien noen meter fra tusenvis av hekkende lomvi, krykkje og lunde. Fuglene bryr seg knapt om at du står der. Det er denne kombinasjonen av arktisk villmark og nesten absurd god tilgjengelighet som har gjort Hornøya til et av de mest besøkte fuglefjellene i Norge — og et fast stoppested for fuglekikkere fra hele kontinentet.
Fagelkartan har en egen lokalitetsside for Hornøya med praktisk informasjon og artslister. Her skal vi heller fortelle hvorfor stedet er verdt reisen, og hva du bør vite før du drar.
Hornøya er en liten, værbitt øy i Barentshavet, omkranset av bratte klipper på vestsiden og slakere terreng mot øst der fyret ligger. Sammen med naboøya Reinøya ble området fredet som naturreservat i 1983, og forskere har fulgt fuglelivet her siden 1980 — en av de lengste sammenhengende overvåkingsseriene for sjøfugl i Norge. Siden 2005 har Hornøya vært et av nøkkelområdene i det nasjonale sjøfuglprogrammet SEAPOP, og hver sommer bor forskere i den gamle fyrvokterboligen mens de teller, ringmerker og følger hekkesuksessen til fuglene.
Det som virkelig skiller Hornøya fra andre norske fuglefjell, er ikke først og fremst artsmangfoldet eller mengden fugl — det er nærheten. Fordi fuglene her er vant til forskere som ferdes i kolonien hele hekkesesongen, er de langt mindre sky enn på andre steder. Med anlagte stier og matter helt inntil klippekantene kan du komme nærmere hekkende lomvi og krykkje her enn på de aller fleste andre steder i verden, uten båt, uten klatreutstyr og uten timer i ulendt terreng. NRK har da også latt kameraene stå fast på fuglefjellet i flere uker om gangen som del av sine natursendinger — et tegn på hvor filmvennlig og tett på handlingen dette stedet faktisk er.
Hornøya huser en stor sjøfuglkoloni med et titalls hekkende arter, og samlet antall fugl anslås gjerne til et sted mellom 80 000 og 100 000 individer i hekketiden, avhengig av år og telling. Lomvi er den klart tallrikeste arten: bestanden stupte med rundt 80 prosent vinteren 1986/87, men har siden bygget seg opp igjen til i størrelsesorden 15 000 hekkende individer tett i tett på avsatsene — en av de mest livskraftige lomvikoloniene langs norskekysten i dag. Lunde teller mer enn 7 500 par som graver eller gjenbruker huler i grastorven øverst på klippene. Krykkje hekker i tette, skrikende kolonier på selve klippeveggen, alke sitter gjerne litt mer spredt, og toppskarv og teist fyller sine egne nisjer.
Det virkelige klenodiet er polarlomvi. Denne nære slektningen av lomvien hekker på det norske fastlandet nesten utelukkende på noen få fuglefjell i Finnmark, og Hornøya har den klart største andelen av denne bestanden. Ifølge Artsdatabankens rødliste er polarlomvi vurdert som kritisk truet i Norge, med en bestand som er kraftig redusert de siste tiårene — den norske fastlandsbestanden ble anslått til under 200 individer allerede i 2014. Å se polarlomvi sittende side om side med vanlig lomvi på en klippeavsats er derfor en sjelden mulighet som i praksis krever en tur nettopp til Hornøya.
I tillegg til selve kolonien er sjansen god for å få se havørn eller jaktfalk jage over klippene på leting etter et lett bytte blant de hekkende fuglene — et skue som setter hele fuglefjellet i et brusende kaos av vinger og skrik. Ute i sundet kan man også få øye på havert, og av og til passerer spekkhogger eller hvithval forbi i sommermånedene.
Hekkesesongen er det som definerer Hornøya som reisemål, og den følger et ganske fast mønster for et arktisk fuglefjell. Fuglene ankommer klippene utover våren, og fra rundt månedsskiftet mars/april og utover sommeren er kolonien i full sving. Juni og juli regnes gjerne som høysesongen, når de fleste artene har egg eller unger og aktiviteten på klippene er på sitt mest intense — konstant trafikk av fugler som kommer og går med mat, og et lydbilde av skrål og skrik som er vanskelig å beskrive uten selv å ha stått der.
Av hensyn til hekkende fugl er ferdsel utenfor de merkede stiene forbudt i store deler av sesongen, og båtturene til øya er derfor lagt opp rundt en avgrenset periode på våren og sommeren — normalt fra rundt påsketider og utover til slutten av august eller begynnelsen av september, med noe variasjon fra år til år og fra operatør til operatør. Utenfor denne perioden er øya i praksis stengt for besøk, og de fleste av fuglene er da også ute på havet. Skal du oppleve Hornøya som det store fuglefjellet det er, er altså vår og forsommer det klare valget — jo tidligere i sesongen, desto mer intakt er kolonien før predasjon og naturlig avgang tynner ut ungekullene.
Det som gjør Hornøya til noe av et unntak blant store arktiske fuglefjell, er hvor lite logistikk som kreves for å komme dit. Fra havnen i Vardø går det båtforbindelse ut til øya i løpet av bare noen få minutter — en av de raskeste overfartene til et fuglefjell av denne størrelsen du finner noe sted i Europa. Vardø selv nås enkelt med fly til Vardø lufthavn eller ved kjøring langs den nasjonale turistveien gjennom Varanger, og byen har lang tradisjon som utgangspunkt for fuglekikking i regionen.
Båtturene går i sesong, og det anbefales å bestille plass på forhånd i stedet for å stole på at det er ledig kapasitet samme dag — særlig i høysesongen når pågangen fra fuglekikkere og fotografer er størst. Vel fremme går man i land på en enkel kai, og selve vandringen på øya følger anlagte stier og matter som er lagt ut nettopp for å lede besøkende trygt forbi kolonien uten å forstyrre hekkingen. Terrenget er til dels bratt og kan være glatt, så gode sko er på sin plass, men dette er ikke en fjelltur i tradisjonell forstand — det er en spasertur inn i en av Europas mest konsentrerte sjøfuglopplevelser.
Hvor lang tid tar båtturen fra Vardø til Hornøya? Overfarten tar bare noen få minutter, noe som gjør Hornøya til et av de raskest tilgjengelige store fuglefjellene i Europa. Du trenger med andre ord ikke sette av en hel dag bare til reisen ut og hjem.
Når er beste tidspunkt for å besøke Hornøya? Hekkesesongen fra rundt vår til tidlig høst er det klare vinduet, med juni og juli som mest intense periode når flest arter har egg eller unger. Utenfor denne perioden er det lite fugl igjen på klippene, og øya er da heller ikke tilrettelagt for besøk på samme måte.
Hvilke arter er Hornøya mest kjent for? Lomvi, krykkje, lunde og alke danner selve grunnstammen i kolonien, mens den kritisk truede polarlomvi er den arten mange reiser spesielt langt for å se — Hornøya huser den klart største delen av denne lille norske bestanden.
Kan man se rovfugl på Hornøya? Ja, havørn og jaktfalk jakter regelmessig over klippene i hekkesesongen, og et angrep kan sette hele kolonien i bevegelse på sekunder. Det er noen av de mest dramatiske øyeblikkene du kan oppleve på et norsk fuglefjell.
Må man bestille båtplass på forhånd? Det anbefales sterkt, særlig i høysesongen. Tilbudet er sesongbasert og kapasiteten på båtene er begrenset, så en tur du bare planlegger på stedet kan fort bli vanskelig å få til akkurat den dagen du ønsker.