Fiskemåke og hettemåke er de to vanligste måkeartene ved norske kyster og innsjøer, og ses ofte i samme blandede flokker. Hetten hos hettemåken, nebbfargen og størrelsesforskjellen gjør dem likevel enklere å skille enn man skulle tro.
| Kjennetegn | Fiskemåke (Larus canus) | Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) |
|---|---|---|
| Størrelse | Middels stor måke, 40–46 cm — klart større enn hettemåken. | Liten måke, 35–39 cm — tydelig nettere og med et kvikkere bevegelsesmønster. |
| Nebb og bein | Gulgrønt nebb uten rød flekk, gulgrønne bein — mild og diskret profil. | Rødt nebb (ikke oransje) og røde bein, tydelig kontrast til fiskemåkens gulgrønne farger. |
| Hette sommer | Hvitt hode hele året, bare svak grå tegning i nakken om vinteren. | Mørk sjokoladebrun hette som dekker hele hodet ned til øyet om sommeren — ikke svart, som mange tror. |
| Hode vinter | Rent hvitt med svak grå tegning i nakken. | Hvitt hode med en tydelig liten mørk flekk bak og under øyet. |
| Vinger | Lysegrå vinge med svarte spisser og et tydelig hvitt speil ved vingespissen. | Hvit fremkant på oversiden av vingen — en lys ledekant som synes godt i flukt — og svart ytre vingespiss. |
Se først på nebb og bein: hettemåken har rødt nebb og røde bein, fiskemåken gulgrønt nebb og gulgrønne bein. Om sommeren er hettemåkens mørke sjokoladehette umiskjennelig — legg merke til at hetten er mørkebrun, ikke svart. Fiskemåken er dessuten klart større og kraftigere bygget.
Den er mørkt sjokoladebrun, ikke svart. Det er en vanlig misforståelse. I sterkt motlys kan hetten se nesten svart ut, men i normalt lys synes den brune tonen tydelig.
Om vinteren mister hettemåken hetten og får et hvitt hode med en liten mørk flekk bak øyet. Det røde nebbet og de røde beina er da det sikreste kjennetegnet mot fiskemåkens gulgrønne nebb og bein.