Hettemåke er den lille, livlige måken med sjokoladebrunt hode om sommeren og et karakteristisk skrattende rop som høres over sjøer, våtmarker og byer. Til tross for det svenske navnet «skrattmås» er hodefargen ikke svart, men mørkt sjokoladebrun. Arten måler 35–39 cm, har et vingespenn på 86–99 cm og veier 190–400 gram. I hekkedrakt har den et mørkt sjokoladebrunt hode, lysgrå overside og en lysende hvit framkant ytterst på vingen som er tydelig i flukt. Nebb og bein er mørkerøde. Om vinteren forsvinner den brune hodekappen og erstattes av et hvitt hode med en mørk flekk bak øyet, mens ungfugler har brune tegninger i vingen og et mørkt stjertbånd. Ropet er et raspet, skrattende «krääk» og utdratte «kre-aar», ofte i livlige kor fra hekkekoloniene — lyden som har gitt arten navnet. Hettemåke hekker i tette kolonier på øyer, i sivbelter og på flytende vegetasjon i sjøer og våtmarker, ofte i kolonier på flere hundre par, som gir verdifullt vern også for andre arter som doppinger og andefugler som gjerne hekker inne i kolonien; hunnen legger normalt tre egg. Den er altetende og tar insekter, meitemark, småfisk, frø og avfall, og søker føde både på åkre, ved strender, over vann og i byer, ofte i flokk. Arten hekker i nesten hele Sverige utenom fjellet, med tyngdepunkt i slettelandskapets sjøer og våtmarker, og den svenske bestanden anslås til 100 000–200 000 par, men med en synkende trend. En del fugler overvintrer i Sør-Sverige, mens de fleste trekker sørover.