Fiskemåke er den mellomstore måken med gult nebb og mørkt øye – ofte kalt «mellommåken» fordi den størrelsesmessig ligger mellom de små hettemåkene og de store trutene. Fuglen måler 40–46 cm, har et vingespenn på om lag 110–130 cm og veier 300–500 gram. Den voksne fuglen i sommerdrakt har hvitt hode og hvit underside, lysgrå overside og svarte vingespisser med tydelige hvite flekker, såkalte «speil». Nebbet er gulgrønt og mangler den røde flekken som de store trutene har, og øyet er mørkt, noe som gir fuglen et mildt ansiktsuttrykk. Beina er gulaktige. Ungfuglen er spraglete brun og får ikke full voksendrakt før i sitt tredje leveår, via flere mellomdrakter. Fiskemåkens lyd er lys, klingende og noe pipete, ofte gjengitt som et «kli-kli-aah» eller en rekke høye, klingende toner – merkbart lysere og svakere enn de store trutenes grove skratt. Arten hekker både i kolonier og som enkeltpar, med reiret plassert på øyer og skjær, på klipper og strandenger, men også på tak, stolper og kunstige plattformer i bebygde miljøer. Hunnen legger som regel 3 egg som ruges av begge foreldrene i om lag 24–27 døgn, og ungene blir flygedyktige etter omkring fem uker. Fiskemåken er en typisk altetende opportunist som tar insekter, meitemark, smågnagere, fisk, bær og avfall, og den ses ofte søke mark på fuktige gressplener, pløyde åkrer og fotballbaner, samt samles ved renseanlegg og søppelfyllinger. Arten hekker i hele Sverige, fra kystene og de store innsjøene til småvann og tettsteder langt inne i landet, med en bestand på 100 000–200 000 par; den er en korttrekker der mange fugler flytter til Nordsjøkystene og Vest-Europa om vinteren, mens noen overvintrer langs de sørsvenske kystene og i isfrie havner.