Grågås og kanadagås er to av Norges vanligste og største gjess, og de ses ofte side om side i parker, på jorder og ved vann — derfor blandes de lett sammen på avstand. Nøkkelen er hals og hode: grågåsen (Anser anser) er jevnt grå med et litt lysere hode og et kraftig rosa til oransje nebb, mens kanadagåsen (Branta canadensis) har svart hals og svart hode med en tydelig hvit kinnstripe. Grågåsen er en opprinnelig art og stamform til tamgjess, mens kanadagåsen ble innført fra Nord-Amerika og har siden spredt seg og blitt tallrik i norske parker og kulturlandskap.
| Kjennetegn | Grågås (Anser anser) | Kanadagås (Branta canadensis) |
|---|---|---|
| Størrelse | 74–84 cm, vingespenn ca. 149–168 cm | 90–110 cm, vingespenn ca. 160–185 cm — en av Norges største gjess |
| Drakt og farge | Jevnt grå med noe lysere hode og hals | Svart hals og svart hode med bred hvit kinnstripe |
| Nebb og kjennetegn | Kraftig, rosa til oransje nebb; skjærrosa ben | Svart nebb; svarte ben |
| Lyd | Klangfullt, nasalt «ka-gang-ang», minner om tamgås | Kraftig, trompetende tostavig «a-honk» |
| Habitat og atferd | Innsjøer, våtmarker og jordbrukslandskap; opprinnelig art og stamform til tamgjess | Parker, dammer og jordbruksland; innført art fra Nord-Amerika, nå tallrik og delvis standfugl |
Se på hals og hode først — det er den raskeste og sikreste forskjellen. Kanadagåsen har svart hals og svart hode med en bred hvit kinnstripe fra strupen og opp mot kinnet, mens grågåsen er jevnt grå med et bare litt lysere hode. Nebbet bekrefter inntrykket: grågåsens er kraftig og rosa til oransje, kanadagåsens er svart, og kanadagåsen er dessuten klart større.
Se på hals og hode. Kanadagåsen har svart hals og svart hode med en hvit kinnstripe, mens grågåsen er jevnt grå. Grågåsen har dessuten et rosa til oransje nebb, kanadagåsen et svart nebb.
Kanadagåsen er størst, 90–110 cm mot grågåsens 74–84 cm, og er en av Norges største gjess.