Kanadagås er den store, mørkhalsede gåsa med svart hode og hvit kinnstripe. Arten er opprinnelig nordamerikansk, men ble innført til Sverige i første halvdel av 1900-tallet og er i dag en av landets vanligste og mest iøynefallende gjess. Den måler 90–110 cm, har et vingespenn på omkring 160–185 cm og veier 3,5–6 kg, noe som gjør den til en av de største gåseartene i Sverige. Kroppen er gråbrun, halsen og hodet svarte, og en bred hvit kinnstripe løper fra strupen opp mot kinnet. Undergumpen er hvit, nebb og bein svarte. Kjønnene ligner hverandre, men hannen er som regel noe større. Lyden er et kraftig, tostavelses og trompetende «a-honk» som ofte høres på lang avstand, både fra trekkende flokker og fugler på vannet. Kanadagås hekker nær vann, gjerne på en holme eller i strandnær vegetasjon skjermet mot landrovdyr; hunnen legger vanligvis 5–6 egg som ruges i omkring 28–30 døgn mens hannen vokter i nærheten, og de føderomme ungene følger foreldrene til vannet kort tid etter klekking. Den er planteeter og beiter først og fremst gress, urter og vintersæd, gjerne på plener, beitemark og åkre, men tar også vannplanter — store beitende flokker kan lokalt gi konflikter ved badeplasser og i parker. Arten ble satt ut i Sverige fra 1920- og 1930-tallet som jaktvilt og har siden spredt seg over store deler av landet; den svenske bestanden anslås til 30 000–50 000 par. Mange fugler er mer eller mindre standfugler, mens andre trekker kortere strekninger sørover om vinteren.