Tundragås kjennetegnes på den hvite pannefekken ("blesen") rundt nebbroten og de uregelmessige svarte tverrbåndene over den ellers gråbrune buken hos voksne fugler. Arten er en middels stor grågås med en kroppslengde på 65–78 cm, et vingespenn på 130–160 cm og en vekt på 1,8–3,2 kg. Nebbet er guloransje og bena oransjegule. Unge fugler mangler både den hvite blesen og de svarte bukbåndene og kan da være vanskeligere å skille fra sædgås. I flukt virker tundragåsa relativt mørk og kompakt. Arten har sirkumpolar utbredelse og hekker på arktisk tundra i Nord-Europa, Asia, Nord-Amerika og på Grønland; fuglene som passerer Sverige tilhører hovedsakelig bestanden som hekker på den russiske tundraen og overvintrer i Vest- og Sentral-Europa. Tundragåsa er en høylytt gås, og ropet er en klingende, lys og noe leende "kyo-lyok" eller "li-lyok", påfallende lysere og mer melodisk enn grågåsas grove kakling. I Sverige er arten først og fremst en gjennomtrekker: rastende flokker ses i jordbrukslandskap, på strandenger og ved våtmarker, ofte sammen med sædgjess og andre grågjess. Viktige rastelokaliteter finnes i Skåne, på Öland og ved Hornborgasjön, med topper i mars–april og oktober–november, og antall rastende fugler har økt til titusener. Arten hekker ikke i Sverige, men på den arktiske tundraen, der reiret plasseres på bakken og hunnen legger vanligvis 4–6 egg; familiegruppene holder sammen under trekket. Tundragåsa er en utpreget planteeter, og under rasten i Sverige beiter den gress, kulturplanter, spillkorn og ung vintersæd på åkre og enger, ofte i store flokker som beveger seg systematisk over jordene.