Hvitkinngås er en middels stor, kompakt og noe korthalset gås med svart, hvit og grå fjærdrakt — kontrastrik og lett å kjenne igjen: ansiktet er rent hvitt, mens isse, hals og bryst er svarte. Oversiden er blågrå med tydelige svarte og hvite tverrbånd, og buken er lyst gråhvit. Nebb og ben er svarte, og kjønnene er like. Arten er 58–70 cm lang, har et vingespenn på om lag 132–145 cm og veier 1,3–2,2 kg. I flukt virker fuglen nett og rundvinget, og de store flokkene flyr ofte i løse, uregelmessige formasjoner. Lyden er et høyt, skjærende og hundeaktig skallende "gagg-gagg" eller "kaw", og i de store flokkene blir lydbildet svært intenst. Hvitkinngåsa hekker i kolonier, gjerne på små, rovdyrfrie øyer og skjær, men også på klippehyller og lave strandenger; reiret er en grunn, dunfôret grop, og hunnen legger normalt 3–5 egg som ruges i 24–25 dager mens gassen vokter. Kullene slås ofte sammen til store "barnehageflokker" der et fåtall voksne par leder og vokter et stort antall unger. Føden er helt vegetabilsk og består av gress, urter, strandplanter og skudd, og arten beiter gjerne på kortvokste strandenger, beitemarker og åkre. Opprinnelig hekket hvitkinngåsa bare i Arktis, men den har siden etablert seg som hekkefugl også utenfor Arktis. I Norge ble hekkebestanden i 2015 vurdert til 1200–1400 individer i økende antall (Artsdatabanken 2021). Arten er en korttrekkfugl, og en stor del av den europeiske bestanden overvintrer ved Nordsjøkysten, særlig i Nederland.