Grågås er den største og mest utbredte av de norske gjessene, med gråbrun fjærdrakt, lysere buk og et kraftig, oransje-rosa nebb. Beina er også rosa-oransje, noe som skiller den fra flere andre gåsearter med mørkere eller gule bein. I flukt vises et lyst, gråblått felt på forvingen som er karakteristisk for arten. Grågåsa hekker i våtmarker, på øyer og ved innsjøer, gjerne i kolonier, og lever hovedsakelig av gress, urter og til dels korn og annen vegetasjon på dyrket mark. Bestanden i Norge har økt betydelig de siste tiårene, og arten er i dag vanlig langs store deler av kysten og i enkelte innlandsstrøk. De fleste norske grågjess er trekkfugler som drar sørover til Vest-Europa om vinteren, men et økende antall overvintrer også i Norge, særlig i mildere kyststrøk.