Grågås er stamformen til tamgjessene og den store, grå gåsa som kakler over åkre og våtmarker, ofte i karakteristisk V-formasjon under trekket. Arten måler 74–84 cm, har et vingespenn på rundt 149–168 cm og veier omtrent 2,5–4,5 kg. Den er en stor og kraftig grå gås med et noe lysere hode og lysere hals. Nebbet er kraftig og rosa til oransje, bena skjærrosa. I flukt vises tydelige lysegrå framkanter på oversiden av vingen, et godt kjennetegn på avstand. Kjønnene ligner hverandre, men hannen er som regel noe større. Grågåsa er høylytt med et klangfullt, noe nasalt «ka-gang-ang» samt et ramsende kakling «ga-ga-ga» — en stemme som minner sterkt om tamgåsas, siden tamgåsa nedstammer fra grågås. Arten hekker nær vann, i sivbelter, på øyer og i strandnær vegetasjon, hvor den bygger en grunn bogrop fôret med planterester og dun. Hunnen legger som regel 4–8 egg som ruges i omkring fire uker mens hannen vokter i nærheten, og de nyklekte ungene forlater raskt redet for å følge foreldrene til beitemark. Grågåsa er planteeter og beiter gress, urter, røtter og vannplanter, men om høsten og vinteren søker den i stor grad føde på jordbruksmark, hvor den beiter vintersæd og plukker opp spillkorn — trolig en viktig årsak til at bestanden har vokst kraftig de siste tiårene. Arten hekker i store deler av Sverige fra kystene og slettesjøene opp i Norrland, og er en korttrekkfugl der noen fugler overvintrer i Sør-Sverige mens andre trekker til Vest-Europa. Hjemkomsten i februar–mars regnes som et av de tydeligste vårtegnene i sør.