Linerle og vintererle forveksles ofte fordi begge er langhalede erler som stadig vipper halen og beveger seg raskt langs bakken. Men de skiller seg tydelig i farge — linerla mangler helt gult og er svart-hvit-grå, mens vintererla lyser sitrongul under — og de foretrekker dessuten ulike miljøer. Denne guiden viser hva som faktisk skiller artene i felt.
| Kjennetegn | Linerle (Motacilla alba) | Vintererle (Motacilla cinerea) |
|---|---|---|
| Størrelse | 16–19 cm, vingespenn 25–30 cm | 17–20 cm, vingespenn 25–27 cm — noe større med proporsjonalt lengre hale |
| Drakt og farge | Svart, hvit og grå — sort brystflekk (hann) eller grå-svart (hunn), hvit buk, grå rygg | Blågrå overside, sitrongul underside (sterkest under halen), hannen har sort strupe i sommerdrakt |
| Hale og kjennetegn | Lang, sort hale med hvite ytterfjær, vipper konstant | Uvanlig lang svart-hvit hale — lengre enn hos andre norske erler, vipper stadig |
| Lyd | Skarpt tostavelses «tsi-litt» eller «tsji-litt» i bølgende flukt | Kortere og skarpere, mer metallisk «tsi-tsi» eller «tsiff» |
| Habitat og adferd | Gårdstun, strender, idrettsplasser, parker og bymiljø — generalist i hele Norge | Fossende elvestryk, kvernfoss og små fossefall, knyttet til rennende vann |
Den raskeste feltforskjellen er fargen på undersiden: linerla mangler helt gult og er svart-hvit-grå, mens vintererla har en tydelig sitrongul underside. Se også på miljøet — vintererla holder nesten utelukkende til ved fossende stryk og fossefall, mens linerla like gjerne ses på gårdsplasser, strender og parkeringsplasser over hele landet.
Se på undersiden og miljøet: linerla er svart-hvit-grå og ses på gårdstun, strender og parkeringsplasser over hele Norge, mens vintererla har sitrongul underside og blågrå rygg og holder til ved fossende bekker og fossefall.
Nei, linerla mangler helt gult i fjærdrakten — den er sort, hvit og grå. Gul underside peker alltid mot vintererle.