Toppdykker og horndykker er begge praktfulle lappedykkere med iøynefallende hodeprydnader i hekkedrakt, noe som gjør at nybegynnere av og til blander dem sammen. I virkeligheten skiller de seg kraftig i størrelse, halsform og type hodesmykke — og de trives dessuten i ulike miljøer, fra sjøer i lavlandet til fjellnære vann.
| Kjennetegn | Toppdykker (Podiceps cristatus) | Horndykker (Podiceps auritus) |
|---|---|---|
| Størrelse | 46–61 cm, vingespenn 59–73 cm, 600–1 400 g | 31–38 cm, vingespenn 59–65 cm, 300–600 g — omtrent halvparten så tung |
| Hodeprydnad | Sort toppfjærdusk og en oppslåelig rødbrun/sort krage rundt ansiktet i hekkedrakt | Sort hode med bred gyllen fjærdusk bak øyet, ingen krage |
| Hals og nebb | Lang, slank, hvit hals; brungrå overside. Nebbet rosa-rødlig og spisst | Rustrød hals og bryst i hekkedrakt, kortere og kraftigere kroppsform. Nebbet rett og relativt kraftig, mørkt |
| Øyne | Røde, men mindre iøynefallende | Klart røde og lysende, svært fremtredende i hekkedrakt |
| Habitat og utbredelse | Hekker spredt ved sjøer i Sør-Norge og er mindre tallrik her enn i mange andre deler av Europa; delvis trekkfugl, noen individer overvintrer langs kysten | Spredt og relativt fåtallig hekkebestand ved små, vegetasjonsrike vann og tjern; om vinteren oppholder mange seg i sjøen langs kysten |
Se først på størrelsen og halsen: toppdykkeren er stor med lang, slank hvit hals, mens horndykkeren er liten og kortnakket med rustrød hals i hekkedrakt. Deretter kommer hodeprydnaden — toppdykkerens rødbrune krage og toppfjærdusk skiller seg helt fra horndykkerens gyldne øredusk som peker bakover.
Størrelsen. Toppdykkeren er betydelig større med lang hvit hals, mens horndykkeren er liten med kort rustrød hals og gylne øredusker.
Ja, men helt ulike. Toppdykkeren bærer en oppslåelig rødbrun og sort krage rundt ansiktet samt en sort toppfjærdusk. Horndykkeren har i stedet en gylden dusk som løper bakover fra øyet, uten krage.