Dvergspurv er en liten fugl i buskspurvfamilien, bare 12-14 cm lang, med et vingespenn på 21-23 cm og en vekt på bare 15-20 gram - en av de aller minste i sin familie. Det beste kjennetegnet er ansiktstegningen: et rødbrunt til rustrødt ansikt omgitt av svarte bånd, samt en tydelig, smal hvit øyering som gir fuglen et årvåkent uttrykk. Oversiden er brunstreket, undersiden lys med sparsom, fin streking på bryst og flanker. Kjønnene ligner forholdsvis mye på hverandre. Lokkelåten er en kort, skarp og smekkende «tsikk», ofte hørt fra fugler under trekket, mens sangen er en kort, rask og trillende strofe med en tynn, lys klang. Dvergspurven hekker på taigaen i Nord-Eurasia og når sin vestligste utbredelsesgrense helt nord i Norrland i Sverige. Den svenske bestanden er svært liten, bare rundt 100-860 individer, og varierer fra år til år. Arten trives i myrkanter med vierkratt og bjørk i den nordlige tundra- og skoggrensesonen, der reiret skjules godt på bakken, gjerne i en tue eller under en busk i fuktig myrterreng. Hunnen legger 4-6 egg, og den korte nordlige sommeren gir bare rom for én kull. Dvergspurven har en uvanlig trekkrute for en art som hekker så langt vest - den trekker østover og overvintrer i Sørøst-Asia, hovedsakelig i Sør-Kina, og opptrer om høsten også som rastende gjennomtrekker ved sørlige fuglestasjoner. Føden består av insekter og småkryp i hekketiden, mens frø får større betydning under trekket og om vinteren.