Snøspurv er kalfjellets svart-hvite karakterfugl — en hardfør art som hekker høyest oppe i den svenske fjellheimen og om vinteren ses i flokker langs kyster og åpne landskap. De store hvite vingefeltene gjør at en flygende flokk minner om virvlende snøballer. Arten er om lag 16–17 cm lang med et vingespenn på 32–38 cm. I vinterdrakt har den en varmt gulbrun isse og rygg, hvit buk samt store hvite vingefelt og hvite halesider. Hannen i full sommerdrakt er slående svart-hvit — ren hvit kropp og hode, svart rygg og svarte vingespisser, en tegning som er unik blant Europas fugler. Hunnen er mer dempet tegnet med gråbrune innslag på hode og rygg. Lokkeropene er klare fløytelyder, "pju", og en raspete, surrende "trrt", mens sangen er en kort, klar og melodisk frase framført fra en stein eller under en kort sangflukt over fjellet. Snøspurven hekker tidlig av hensyn til den korte fjellsommeren; reiret plasseres godt beskyttet i en bergsprekk eller mellom steinblokker, og hunnen legger normalt 4–6 egg i juni, én kull per sesong. Om sommeren spiser snøspurven insekter og edderkopper, proteinrik føde til de raskt voksende ungene på kalfjellet, men går under trekk og vinter over til en frøbasert diett — gress- og ugressfrø som den finner i tangvoller langs strendene, på åkre og ved veikanter, ofte søkende i flokk. I Sverige hekker arten på kalfjellets steinete mark ovenfor tregrensen i Lappland, Jämtland og Härjedalen, mens den om vinteren sprer seg til åpne, kystnære landskap fra Skåne til Norrbotten og opptrer der fra oktober til april, tallrikest november–mars. Arten er ikke truet og er klassifisert som livskraftig (LC).