Gulspurv er jordbrukslandskapets gule sanger – hannen lyser nesten som en smørklump fra toppen av en busk. Fuglen er 15–17 cm lang, forholdsvis stor og langhalet for en fältspurv, med et vingespenn på 23–29 cm og en vekt på 24–36 gram. Hannen har et lysende gult hode og gul underside, rustbrun rygg, rustfargede brystsider og en varmt rustbrun overgump som er godt synlig i flukt. Hunnen er blekere og mer stripete, men deler den samme rustbrune overgumpen – et sikkert kjennetegn i alle drakter. Sangen er umiskjennelig: en serie ensartede, noe akselererende toner som avsluttes med en lengre, høyere sluttone, ofte gjengitt som «lite-lite-lite-bröd-och-ingen-ost». Hannen synger iherdig fra en eksponert sitteplass gjennom hele sommeren, og den samme fuglen kan gjenta visen hundrevis av ganger om dagen – sangen høres langt inn i høysommeren når de fleste andre fugler har blitt tause. Gulspurv hekker på eller nær bakken, med reiret godt skjult i en gresstue, en åkerkant eller lavt i en busk, bygget av hunnen med strå og røtter; kullet på 3–5 egg er karakteristisk klotret med fine mørke streker, og paret rekker ofte to kull per sesong. Føden er hovedsakelig frø, særlig gressfrø og spillkorn, mens insekter tas i større grad under hekketiden. Bestanden er fortsatt stor, men arten er klassifisert som nær truet fordi et intensivert jordbruk med færre åkerkanter og stubbmarker har redusert både trygge reirplasser og vinterføde. Arten er delvis standfugl, delvis korttrekker, og danner store flokker på stubbåkre om vinteren.