Konglebit er dobbelt så stor som dompap og omtrent på størrelse med gråtrost — Nordens største finke, med en rund kropp, et kort kraftig krokete nebb og en relativt lang hale. Den måler 20–22 cm, har et vingespenn på 32–35 cm og veier 52–78 gram. To tydelige hvite vingebånd sees hos alle aldre og kjønn. Hannen har rosenrødt hode, bryst og overgump, grå rygg og buk, og svartaktige vinger med de hvite båndene, mens hunnen er olivengrønn til grågul på oversiden med gulaktig overgump og de samme vingebåndene. Ungfuglen ligner hunnen, men har varmere beigetoner. Fargevariasjonen er stor innad i arten, omtrent som hos korsnebbene. Lyden er en myk, fløytende og rytmisk fløyteklang som brukes både som lokke- og varsellyd; kontaktropet klinger som et tredelt «ti-tu-tu» eller «pi-pu-pi», rent og klart med et fallende siste tonefall, mens sangen er en rolig, klingende strofe med fløytende plystringer og korte driller, langt mykere enn dompapens skarpe sang. Konglebit hekker i gammel, glissen barskog med innslag av furu, gran og rogn, ofte nær myrer, og reiret plasseres 2–6 meter opp i en gran, bygget av kvister, mose og lav. Hunnen legger 4 egg som ruges i 13–14 dager, og ungene blir flygedyktige etter 13–20 dager. Som planteeter lever den om vinteren og våren av rognebær, einebær, knopper og furu- og granfrø, om sommeren mest av insekter til ungene, og om høsten av rogn, asal, nype og hagtorn. Konglebit er en klassisk invasjonsfugl: når kongleavlingen eller rognebærhøsten slår feil i taigaen, trekker den sørover i større antall omtrent hvert 3.–7. år, og kan da opptre langt sør, ofte uvanlig tam og i flokker på 10–30 individer.