Dompap er en av de mest ettertraktede vinterfuglene, lett kjennetegnet på hannens ildrøde bryst, svarte isse og gråblå rygg. Kroppen er kraftig og rund, med kort, kraftig nebb og en tydelig hvit overgump som er godt synlig på avstand i flukt. Hunnen har nøyaktig det samme mønsteret som hannen – svart isse, hvitt vingebånd, hvit overgump – men brystet er vinrødt til rosa-beige i stedet for ildrødt, og ryggen mer gulbrun. Det hvite mønsteret er dermed det sikreste kjennetegnet uansett kjønn. Ungfugler mangler den svarte issen og har et brunt hode med matte farger, mens vingebånd og hvit overgump allerede er på plass. Dompapens vanligste låt er et mykt, nedadgående «dü» eller «phyü» – vemodig og lett å kjenne igjen når man først har lært det, mens den egentlige sangen er en lav, gurglende serie som sjelden høres. Arten hekker mai–juli, bygger et flatt reir av kvister og lav skjult i en tett granbusk eller hekk 1–3 meter opp, og legger 4–5 blågrønne egg med fiolette flekker som ruges i 12–14 dager. Til forskjell fra de fleste fringiller mater dompapen ungene med frø som bæres i en kroppose, ikke insekter. Om våren spiser den knopper fra frukttrær, ask og bjørk, mens den om høsten og vinteren lever av rognebær, nyper, hagtorn og epler – den spiser frøkjernen og lar skallet falle som røde flak under rognetreet. Sørlige fugler er stort sett standfugler, mens den store nordlige rasen trekker sørover i invasjonspregede bevegelser enkelte vintre, noe som gjør at dompap sees mest fra oktober til mars.