Bokfinken er en middels stor, velproporsjonert finke med karakteristiske hvite vingebånd som synes godt i flukt. Hannen er blant de mest fargerike fuglene om våren, med blågrå isse og nakke, rødbrun-oransjerød rygg, vinrøde bryst- og magesider, grønn overgump og svarte vinger med to tydelige hvite bånd. Hunnen har en mer diskret grå-brungrønn overside og beige underside uten de røde tonene, men deler hannens hvite vingebånd og grønne overgump. Sangen er en akselererende, nedadgående frase på 2–3 sekunder som avsluttes med en karakteristisk avslutningsfigur, mens lokkelyden er det velkjente "pink-pink" som høres året rundt. Bokfinken er en av Sveriges mest tallrike fugler, med anslagsvis 5–10 millioner hekkende par, og forekommer i alle typer skog samt i kulturlandskapet, tettest i løv- og blandskog. Arten er delvis standfugl – hanner blir gjerne værende om vinteren, mens hunner og ungfugler i større grad trekker sørover, et mønster som ga arten dets latinske artsnavn coelebs ("ungkar"). Reiret er et svært velbygd, skålformet bo av mose og spindelvev, kamuflert med lavbiter og plassert i en trekløft. Om høsten og vinteren lever bokfinken mye av spillsæd og frø som plukkes på bakken, gjerne i blandede flokker med bjørkefink, mens sommerkosten domineres av insekter.