Svartkråke er praktisk talt lik gråkråke i størrelse, men mangler den grå fargen på kropp og vinger som ellers er typisk for kråker i Norden. Fuglen er 45–47 cm lang med et vingespenn på 93–104 cm, og hele kroppen er matt svart med et svakt grønmetallisk skjær i sterkt sollys. Nebbet er kraftig og rett, bena svarte. Til forskjell fra ravn mangler svartkråke den kileformede stjerten og er dessuten atskillig mindre. Ungfugler ligner de voksne, men mangler glansen. Arten er en del av kråkefuglfamilien og regnes som svært intelligent og tilpasningsdyktig. Lætet er hest og entonig – et «kraaa-kraaa-kraaa» som kan gjentas i lange serier, mens alarmlætet er skarpere og raskere, «kra-kra-kra». Denne heltsvarte formen hekker regelmessig i Vest-Europa, særlig i Frankrike, Spania, Benelux og på De britiske øyer, mens den i Norge først og fremst opptrer fåtallig på Sør-Vestlandet, der det i perioden 2001–2014 ble rapportert flere tilfeller av hybridisering med kråke; hybridene har fjærdrakt som varierer fra heltsvart til uregelmessig grå-svart (Artsdatabanken 2021). Habitatet er det samme som for øvrige kråker – åpent jordbrukslandskap, kystmarker, skogbryn, parker og byer – og fuglen er en opportunistisk altetende generalist som søker føde på bakken: insekter, meitemark, åtsel, egg og unger fra andre fugler, samt bær, korn og matrester. Reiret bygges av kvister høyt i et tre og fôres med mykere materiale; kullet består normalt av 4–6 egg som ruges i om lag tre uker. Arten er standfugl i kjerneområdene, men ungfugler kan bevege seg lengre om vinteren.