Lappspove er en langbeint vadefugl med et langt, svakt oppoverbøyd nebb. Hannen har i sommerdrakt en lysende teglrød underside og en mørkspraglet overside, mens hunnen er større, lysere gråbeige og har et enda lengre nebb. Fuglen måler 37-41 cm, har et vingespenn på 70-80 cm og veier mellom 230 og 450 gram. I flukt mangler lappspoven både det svarte halebåndet og det tydelige hvite vingebåndet som kjennetegner rødspoven, noe som sammen med det oppoverbøyde nebbet er det sikreste skillet mellom de to artene. Lappspoven hekker ikke i Sverige, men opptrer der som trekkfugl med store rasteflokker langs kysten, først og fremst på vestkysten, i mai og igjen i juli-september. Arten hekker på åpen, fuktig tundra i Nord-Eurasia og nordvestlige Alaska, der egg legges i en grunn grop. Den globale bestanden er avtagende, og arten regnes som nær truet. Enkelte populasjoner utfører noen av dyrerikets aller lengste sammenhengende flyginger uten stopp mellom hekke- og overvintringsområder - en registrert fugl fløy 13 560 km i ett strekk fra Alaska til Tasmania på 11 dager, en verdensrekord for landlevende fugler. Lokkelåten er et lyst, nasalt «kve-ve» og et klagende «æh-æh», som oftest høres fra rastende eller flygende flokker. Føden består av havbørstemark, små muslinger, krepsdyr og insekter, som lappspoven finner ved å sondere dypt i bløt gjørme og våt sand med det lange nebbet.