Myrsnipe er den vanligste småvaderen i de tette flokkene som beveger seg langs slamvikene og strendene under trekket. I sommerdrakt er den lett å kjenne igjen på den store, svarte bukflekken, og året rundt på det middels lange, svakt nedbøyde nebbet. Fuglen er 16–22 cm lang, har et vingespenn på 33–40 cm og veier 40–60 gram. I sommerdrakt har den en rustbrun, mørkflekket overside, finstripet hals og den diagnostiske svarte bukflekken. I vinterdrakt er fuglen ensfarget gråbrun over og hvit under, med mørke ben. Fluktlyden er et skarpt, litt raspende «treerp» eller «krriep» som ofte høres fra flygende flokker, mens spillflukten på hekkeplassen gir en utdratt, surrende drill. Arten hekker sparsomt i fjellheia, med et reir som er en grunn grop på bakken, gjerne i en tue på fuktig hei, fôret med gresstrå; hunnen legger normalt 4 egg som begge foreldrene ruger i om lag tre uker, og de nyklekte ungene er selvbergende, men følges av foreldrene. Under vår- og høsttrekket passerer imidlertid svært store antall myrsniper fra nordlige bestander, og arten er da en av de vanligste vaderne ved kysten. Føden består i hovedsak av virvelløse smådyr som mark, krepsdyr og insekter, som fuglen plukker og sonderer etter i myk gjørme og våt sand i strandkanten.