tjeld (Haematopus ostralegus) i Norge

Tjeld er kystens svart-hvite vader med et langt, klarrødt nebb og et høyt, gjallende rop. Fuglen er 40–47 cm lang, har et vingespenn på 72–85 cm og veier 400–700 gram. Hode, hals og rygg er kullsvarte, mens buken er ren hvit. Det lange, kraftige nebbet er klarrødt, øynene røde og bena rosa. I flukt vises et bredt hvitt vingebånd og en hvit overgump. Den kraftfulle, svart-hvite kombinasjonen med rødt nebb gjør arten umulig å forveksle. Tjeldens rop er et høyt, gjallende og gjennomtrengende «klyit-klyit», som hører til kystens mest gjenkjennelige lyder; under spill høres et rytmisk, akselererende triller fra grupper av fugler. Arten hekker på åpen mark, ofte på strandgrus, klipper, åkre eller enger nær vann, og hunnen legger normalt 2–4 egg i en grunn grop som begge foreldre ruger. Ungene mates av foreldrene i uvanlig lang tid for en vader — det skyldes at det kreves øvelse og erfaring for å lære å åpne skjell, enten ved å hakke opp skallet eller føre nebbet inn og skjære av muskelen som holder skallene sammen. Tjelden blir kjønnsmoden sent og kan bli meget gammel, ofte over 20 år. Den ankommer svært tidlig om våren — allerede i mars i sør — og er en av de aller første kystfuglene på våren.

Fakta

Mer om tjeld

Flere vadefugler

Se også arten på den svenske siden →