Storspove er Europas største vadefugl — en staselig fugl med et svært langt, nedoverbøyd nebb. Arten måler 50–60 cm, har et vingespenn på 80–100 cm og veier 600–1100 gram. Drakten er brunspraglet og tett streket, og hodet er jevnt streket uten tydelige bånd. Det mest utmerkende trekket er det svært lange, jevnt nedoverbøyde nebbet, som måler 12–15 cm — hunnen har som regel lengre nebb enn hannen. I flukt vises en lysende hvit kile opp på ryggen og en lys underside. Storspovens vanligste rop er det vemodige, klingende «kuur-li» — en lyd som hører strandenger og myrer til og bærer langt i det åpne landskapet, framført året rundt men mest intenst under hekketiden. Spillropet er en dramatisk, stigende komposisjon: en lang, stigende og boblende drill «trrrrr-kuru-kuru-kurli» som hannen framfører i en svevende sangflukt over reviret, ofte det første tegnet på at storspoven har kommet til hekkeplassen i mars–april. Arten hekker på åpen mark, hvor hunnen legger normalt 4 egg i en grunn grop på en tue, og ruging tar 27–29 dager; begge foreldre forsvarer bo og unger, ofte med iherdige varselrop og angrep mot kråker og rovfugler. Føden består av meitemark, insekter, små krepsdyr, snegler og bær, og det lange nebbet gjør at fuglen kan bore dypt ned i myk mark og nå bytte andre vadere ikke kommer til — hunnen når enda dypere med sitt lengre nebb. I Sverige hekker storspove i hele landet utenom fjellet, med en bestand på 10 000–20 000 par i sterk nedgang; arten er sterkt truet.