Løvmeisen er en liten mes med grå-brun overside, smussvit til beige underside og en glinsende svart isse med en liten, pen svart hakeflekk. Den er svært lik sin nære slektning i barskogen, men har mindre, mer velavgrenset hakeflekk og glinsende svart – ikke matt – isse. Det sikreste kjennetegnet mellom de to artene er likevel lyden. Det mest diagnostiske lætet er et skarpt, eksplosivt "pit-chäää" – en rask, smekkende innledning etterfulgt av en sterk, nasal avslutning – mens sangen består av korte, klingende og gjentatte toner på jevn tonehøyde. Løvmeisen er hullhekker, men i motsetning til sin barskogsslektning hakker den ikke selv ut boplassen; i stedet benytter den ferdige naturlige trehull, gamle spetthull eller fuglekasser. Hunnen legger vanligvis 6–9 egg som hun ruger mens hannen bringer mat. Om sommeren lever fuglen av insekter, larver og edderkopper som plukkes i løvverk og buskskikt, mens den om høsten og vinteren går over til frø og nøtter, og som flere andre meiser lagrer den mat i barksprekker og mose for senere bruk. Arten er knyttet til frisk løvskog, hasselbestand og edelløvskog med rik undervegetasjon, ikke til fuktig mark slik det latinske navnet kan antyde, og den er en utpreget standfugl som sjelden beveger seg langt fra hekkerevirert.